Hjertet er mitt viktigste kompass!
Om Heidi
For Heidi Bogevold Fallon er medmenneskelighet og erfaring viktige rettesnorer i arbeidet som gravferdskonsulent.
Heidi er et kjent fjes for mange i gravferdssammenheng. Selv om hun er relativt nyansatt i Lillehammer Begravelsesbyrå, er hun langt fra noen nykommer i bransjen. Mange års erfaring som gravferdskonsulent på et annet byrå i Lillehammer har lært henne mye om døden – men ikke minst om livet og mennesker.
Disse menneskemøtene er også det som gjør arbeidet givende for Heidi.
— Jeg er veldig glad i å møte mennesker, og jeg liker å hjelpe andre. I denne jobben er hjertet mitt viktigste verktøy og kompass.
Og slikt noe læres ikke på skolebenken. Heidi har opparbeidet seg en solid kompetanse i hvilke spørsmål, tanker og følelser som kan melde seg etter et dødsfall. Hun kombinerer erfaringen med en oppriktighet som kommer innenfra:
—Det er viktig for meg at jeg oppleves som trygg, støttende og hjelpsom i en tung og uoversiktlig tid, når en du er glad i har gått bort. Vi skal tenke på alle detaljene familien ikke tenker på, og mitt ønske er å bidra til å skape orden i det som mange opplever som et kaos.
Mye å lære av barn
En av de tingene Heidi brenner for, er å ufarliggjøre døden.
—I vår tid er ikke døden noe vi forholder oss til før vi må. For mange kan det oppleves skremmende. Men sorgen kan bli ensom om vi ikke snakker om døden, og jeg brenner for å ufarliggjøre det som også er en naturlig del av livet, forteller Heidi.
Kanskje har vi voksne mye å lære av barn. Deres møte med døden er ofte mer naturlig, forteller hun.
—Mange ganger ser vi at barn gjerne vil opp i kista og klappe på kinnet til sin avdøde bestemor eller bestefar, mens foreldrene holder seg i bakgrunnen. Og vi har hatt barnebegravelser hvor søsken og venner maler på kisten eller pynter med klistremerker. For dem blir det en viktig del av sorgprosessen.
Heidi mener mange også kan ha godt av å få avklaringer rundt eget dødsfall. Bekymringer en bærer på i livet, kan innebære bekymringer for hva som skjer etter en faller fra selv.
—Et eksempel er når det er endringer i familiekonstellasjonen. Hvis noen for eksempel gifter seg på nytt med en fra utlandet, så kan en bekymring være at urnen med asken tas med til utlandet, mens det er gjenlevende barn og andre familiemedlemmer i Norge. Da kan det være godt å ha en samtale med noen utenfra.
Derfor er døren alltid åpen hos Heidi og Lillehammer Begravelsesbyrå. Terskelen skal være lav for å komme innom for en uforpliktende samtale om det en måtte tenke på, og det trenger ikke være relatert til dødsfall, valg av stein eller en forestående seremoni.
En trygg los i ukjent farvann
Kjerneverdiene til Lillehammer Begravelsesbyrå er «Ekte, verdig og nær». Dette er verdier som Heidi kjenner seg igjen i som menneske, og som hun bruker i arbeidet hver eneste dag.
—Jeg streber hele tiden etter å møte, se og ivareta den enkeltes behov, både voksne og barn. Det er viktig for meg å tilrettelegge avskjeden slik familien ønsker det. Det viktigste vi som byrå kan hjelpe familier med, er å lose de trygt frem på veien til det siste farvel.
For noen innebærer døden at man plutselig må navigere seg gjennom et farvann som føles skremmende og ukjent. I de tilfellene kan det være godt å støtte seg på en trygg los. Heidi kjenner skjærene i sjøen. Målet er å komme trygt i havn med avskjeden til den man er glad i, ofte gjennom både latter og tårer.
— For eksempel kan det for noen føles riktig å være med på det siste stellet av sin kjære, eller bare delta på en syning. Dette er noe vi alltid tilrettelegger for de som ønsker det, fordi det kan være til stor hjelp i sorgprosessen. Erfaringsmessig ønsker de fleste av vi ordner alt, men bør vite at det finnes flere muligheter, og vi er åpne for å snakke om alle alternativene.
Fra reiseliv til gravferd
Det mange kanskje ikke vet om Heidi, er at hun tidligere jobbet med reiseliv.
Heidis karriere startet i oppvasken på Scala spiseri og som stuepike på Lillehammer hotell da hun gikk på skolen. Etter videregående flyttet hun til Oslo, hvor hun jobbet i mange år med kundeservice og salg, og møtte mennesker gjennom jobber som security agent for et internasjonalt selskap med fokus på antiterrorisme. Senere fulgte flere stillinger innen hotell, eventbyråer og flyselskaper.
Erfaringene derfra kommer til gode i jobben som gravferdskonsulent.
—Man lærer seg å håndtere ulike mennesketyper. Jeg pleier å si litt spøkefullt: «Det er på flyplasser og i begravelser folk mister hodet.» Stress og sorg kan fort komme til uttrykk gjennom mange ulike følelser – også sinne – og da er det viktig å kunne stå støtt i møte med alt som måtte komme.
Selv om hun trivdes godt i yrket den gang, har hun aldri angret på at hun takket ja da hun fikk en uventet telefon høsten 2012.
—Siden har jeg ikke sett meg tilbake. Å jobbe som gravferdskonsulent er for meg svært meningsfylt og givende. Det er et allsidig yrke hvor jeg får brukt hele meg, og jeg kan ikke tenke meg en bedre jobb.
Takknemlig for livet
Heidis eget liv har også vært en reise – både bokstavelig og metaforisk. I 1998 giftet hun seg med sin engelske mann, og natt til 1.januar 2000 kom millenniumsjenta Madeleine til verden på Romerike. Noen måneder senere satte de kursen mot England etter et jobbskifte for ektemannen, og Heidi var hjemmeværende mamma for Madeleine.
—Perioden jeg var hjemme med Madeleine er en tid i livet jeg alltid vil være svært takknemlig for. Å være tilstede i hvert lille øyeblikk i starten av livet til det kjæreste jeg har, betydde enormt mye for meg som mamma.
Senere fulgte et samlivsbrudd som førte henne og datteren tilbake til Norge og hjem til Lillehammer.
Morsrollen er noe hun også tar med seg i møte med mennesker i bunnløs sorg. Heidi beskriver noen av disse øyeblikkene som både meningsfylte og vakre, midt i all fortvilelsen som de etterlatte opplever.
—Det er noe vakkert over den kjærligheten som også bringer folk sammen. En gang kom jeg inn i et hjem hvor ei et år gammel jente var død. Hele storfamilien var samlet rundt vugga og sang: «Vi har ei tulle med øyne blå.» Den stemningen glemmer jeg aldri.
Nå kjenner Heidi at hun har et godt rotfeste både på jobb og privat.
— Når en jobber med døden, blir en også takknemlig for livet.
Fem kjappe om Heidi
Hva liker du å gjøre på fritiden?
—Noe av det fineste jeg vet, er å være sammen med familie og venner både i Norge og England. Jeg kobler godt av med å kokkelere på kjøkkenet, og inviterer gjerne til lange måltider med gode samtaler.
Har du en drøm du ennå ikke har realisert?
—Jeg elsker musikk, og drømmer om å lære meg å spille piano, men det er tiden det står på.
Hva er noe ikke så mange vet om deg?
—Jeg har flydilla, noe som kanskje henger sammen med hva jeg har jobbet med tidligere. Datteren min ga meg time i flysimalutor med instruktør i femtiårsgave. Selv om jeg har verdens beste jobb, virkelig, har jeg også en drøm om å være pilot.
Slik beskriver kollegaene henne:
—Heidi er en veldig varm og omtenksom person, og gjør ikke forskjell på noen. Hun er erfaren, blid, raus og grundig, og man skjønner gjennom en samtale med henne hvor mye kunnskap hun sitter på.
Hva engasjerer deg?
—Jeg blir engasjert i det jeg driver med på jobb, og reagerer voldsomt på urettferdighet.
