
Er glad i den ærlige samtalen
Om Lars Tomas
Obduksjonstekniker Lars Tomas Lien har erfaring fra både krig og naturkatastrofer. Det har lært ham å sette pris på ærlige, mellommenneskelige relasjoner.
De færreste begravelsesbyråer har en egen obduksjonstekniker ansatt. Lars Tomas er også langt mer enn tekniker. For ham handler den viktigste delen av jobben om hvordan vi møter hverandre som mennesker.
—Å møte mennesker i sorg skiller seg fra å møte mennesker på gata. Man møter folk på en ærlig måte, og det er en tillitsbasert samtale som oppleves meningsfylt.
Lars Tomas startet arbeidet i Lillehammer Begravelsesbyrå på tampen av sommeren 2024. Da kjente han på en lengsel etter å få et ordentlig fotfeste i hjembyen etter mange år med pendling til hovedstaden. Lillehammer Begravelsesbyrå ble et naturlig valg etter mange år på rettsmedisinsk avdeling i Oslo.
— For meg er dette et jordnært, menneskevennlig og godt sted å være. Også ønsker jeg å være en medspiller for mennesker i sorg. Jeg er glad i mennesker, og det har mye å si for veivalget.
Særegen kompetanse
Mange forbinder kanskje obduksjonsfaget med politisaker og medisinske obduksjoner. Som i mange andre yrker innbefatter det mer enn en tror.
—Én ting er den delen som går på utvidet stell av avdøde, kompetansen om forandringer en gjennomgår etter døden, og hensyn som må ivaretas ved forflytning fra båre til kiste. Ved skader kan det være behov for rekonstruksjon. Mer vanlig i akkurat denne jobben er arbeidet med pårørende.
Lars Tomas forteller at syninger – hvor en som etterlatt får ta et siste farvel med den avdøde før selve gravferden – innebærer at en også blir avkledd gjennom sorgen.
—Jeg er nok særlig vár på kroppsspråk og det vi som mennesker forteller gjennom alt fra ganglag til mimikk. En kan merke det følelsesmessige spekteret fra dyp sorg til lettelse, alt som er naturlige følelser i forbindelse med dødsfall.
Omsorg og utfordringer
Allerede som guttunge var Lars Tomas opptatt av å ivareta andre. Hvis det begynte en ny elev i klassen, var han gjerne den første til å invitere vedkommende med hjem, eller vise den nye rundt i Lillehammer.
—Omsorg ligger naturlig for meg, og så har nok veien blitt til som et resultat av de interessene og egenskapene en har naturlig.
Et spørsmål han ofte får, er hvorfor han valgte å bli nettopp obduksjonstekniker.
—Det er et spørsmål jeg har forsøkt å finne et godt svar på i mange år. Det handler nok til syvende og sist om at jeg gjerne ønsker å mestre det som er vanskelig for mange.
Krig, terror og naturkatastrofer
Og Lars Tomas har på ingen måte valgt å styre unna vanskelige oppgaver. Gjennom nettverket av kollegaer i Norden, besluttet han i 2009 å bistå med sin kompetanse under krigen i Afghanistan. I Kandahar-provinsen jobbet han med mottak og koordinering av både falne soldater og sivile.
—Jeg er glad jeg hadde mye erfaring hjemmefra, slik at jeg var i bedre stand til å håndtere synsinntrykkene. Men varmen og den konstante, larmende støyen var en stor kontrast til arbeidet hjemme.
I mange år etterpå kunne han gå rett i alarmberedskap av høye telefonlyder eller festbråk på natten. Det hindret ham ikke i å kjenne på kallet da tyfonen Haiyan råket Filippinene.
—Da tok det ikke mange dager før jeg ble fristilt fra sykehuset på Lillehammer. De sendte med meg en koffert med utstyr som kom til god hjelp under identifiseringsarbeidet der nede.
Krig og naturkatastrofer til tross – ingenting gjorde sterkere inntrykk enn da terroren rammet Norge 22.juli 2011. Lars Tomas og familien var på båttur i Tønsberg da meldingen om eksplosjonen i regjeringskvartalet kom.
—Da sendte jeg en kollega en melding. «Jeg er i Oslo om ikke lenge, gi et pip om det er behov.»
Og det var det. Langt større behov enn Lars Tomas og kollegaene første ante konturene av.
—Da de drepte fra Utøya kom inn, fikk vi massive kapasitetsutfordringer med alt fra obduksjonsbord til kjølekapasitet. Og at det var så unge mennesker, og ikke minst at vi stod ovenfor en villet handling, var en tilleggsbelastning.
Lars Tomas´ jobb ble å fasilitere nødvendighetene, i tillegg til arbeidet med identifikasjon og obduksjoner. Alt samtidig som pårørende ventet på svar om sine kjære.
—Jeg fikk Åsne Seierstads bok om 22.juli i gave et år. Men det tok meg ti år før jeg klarte å lese den.
Vil gi ro
Nå på plass i Lillehammer Begravelsesbyrå ønsker Lars Tomas å bruke den rikholdige erfaringen sin til å gi ro til pårørende.
Han har selv erfart hvordan sorg preger en som menneske, og kombinerer ned naturlige omsorgen med faglig kompetanse i møte med etterlatte.
— Det jeg håper, er at jeg har en kompetanse på dette med selvopplevde opplevelser som kan gi meg en ro og trygghet i møte med familier. Det kan være en slags trygghet for familiene at man har en erfaring som skiller seg fra mange andre.
Fem kjappe om Lars Tomas
Hva liker du å gjøre på fritiden?
—På fritiden er det friluftslivet som råder. Enten det er turer i fjellet, skiturer i nærområdet på Lillehammer eller sjølivet med seiling, så blir mange gode opplevelser her lagret trygt i minne. Har også gleden av å kjøre 1 spors skiløyper med snøscooter i Gropmarka på Lillehammer. Disse skiløypene bruker jeg aktivt og er spesielt fine når man har hund.
Har du en drøm du ennå ikke har realisert?
—Det er å seile langs norskekysten og bruke god tid, og ha med ski. Kanskje oppleve noen toppturer på veien.
Hva er noe ikke så mange vet om deg?
Har nakenisbadet på Bjørnøya med isbjørn på land, og kjørt Vespa til Nederland.
Slik beskriver kollegaene ham:
Han stiller opp uansett hva det er, og har med seg en veldig unik kompetanse. Samtidig som han er veldig varm og god å snakke med.
Hva engasjerer deg?
—Reising! Opplevelser, eventyr.